Nullvisjonen-Agder

Publisert . Sist endret . i kategorien Nullvisjonen


Nullvisjonen har fått seg egen hjemmeside. Alle tre nullvisjonsområdene er med på dette.

www.nullvisjonen-agder.no 

Under finner du mer statisk lokal informasjom om prosjektet skrevet av Bjørn Ivar Birkeland.

 

Bjørn Ivar Birkeland

Hva er egentlig et trafikksikkerhetsprosjekt?

Det finnes mange varianter av slike prosjekt, men ikke mange som kobler trafikksikkerhet og folkehelse. Disse to emnene er på mange måter sterkt knyttet sammen; riktige valg, trygghetsfølelse, hindre tap av liv, jobbe for livskvalitet ved å hindre alvorlige ulykker som kan føre til lemlestelse etc.

Vi har valgt å ha trafikksikkerhet som det grunnleggende temaet, og heller koble folkehelse opp mot dette. Da kan man komme opp med saker som førstehjelp og det å kunne føle seg trygg i trafikken.

Målsettingen for Nullvisjonsprosjektet i Marnardal, Åseral og Audnedal, var å implementere trafikksikkerhet med utgangspunkt i nullvisjonen i kommunale planer, bevisstgjøre, informere og øke kunnskapen rundt trafikksikkerhet blant befolkningen.

Tidsramme for prosjektet var tre år. Det ble deretter vedtatt i kommunestyrene en videreføring av tre nye år.

Prosjektet har i stor grad lagt vekt på holdningsskapende arbeid gjennom synlig prosjektledelse. Selve fundamentet for prosjektet er informasjon og bevisstgjøring.

Prosjektet er et holdningsskapende prosjekt, altså ikke fysiske tiltak som fartsdempere, belysning etc, som har utgangspunkt i nullvisjonen. Prosjektet fungerer likevel som et bindeledd mellom befolkningen og kommune/Statens Vegvesen når det gjelder fysiske tiltak. Prosjektet er delaktig med tanke på befaringer, og vil kunne bidra med synspunkter på gjeldende strekninger.

Nullvisjonen er for øvrig en stortingsmelding med en handlingsplan fra regjeringen. En visjon om null drepte og null varig skadde i trafikken. Dette kan høres merkelig ut for mange – umulig vil folk si, men å gå ut med en visjon som inneholder tall på omkomne hadde vel hørt enda mer merkelig ut...Når man arbeider med trafikksikkerhet ønsker man jo selvsagt å unngå drepte og hardt skadde i trafikken. Legg merke til at det er en visjon – en drøm/ønske langt fremme, og ikke et kortsiktig mål. På kommunalt plan er det foreløpig ikke mange slike prosjekt i landet, og vi er til nå de eneste som kombinerer det med folkehelse så lokalt. I vårt fylke er det kommunene i Listerregionen, og Søgne/Songdalen som har nullvisjonsprosjekt.


Målgrupper

Hovedmålgruppen har vært voksne, med foreldre som rollemodeller. Det har likevel vært en gjennomgående ungdomsprofil i prosjektet gjennom arrangementer, klubbesøk, samarbeid med politi og deltakelse på skoler. Etter en periode med store utfordringer i forhold til ungdommers kjøreatferd, ble det vedtatt i styringsgruppa at prosjektet i større grad skal rette seg mot denne målgruppa. Det ble da gjennomført et omfattende ungdomsprosjekt.

Prosjektleder har til en viss grad også blitt kontaktet i forbindelse med fysiske tiltak, selv om det i hovedsak er informasjonsarbeid som har blitt prioritert. Styringsgruppa vedtok at prosjektet skal ta seg av disse henvendelsene, og være en videreformidler til kommunen og Statens Vegvesen/Fylkeskommunen. Dette har fungert meget bra, da det er stor forståelse blant innbyggerne at prosjektet ikke har myndighet til å utføre endringer alene. Prosjektet har den siste tiden vært delaktig i blant annet fartsreduserende tiltak utenfor Laudal skole, vegbelysning Audnedal, og ny løsning for kjøremønsteret på Sveindal. Tidligere har prosjektet vært involvert i blant annet fartsdempende tiltak på Helle, Bjelland og Øyslebø.
 

Organisering

Det har vært en prosjektleder i 80 % stilling gjennom hele perioden, med kontor i Audnedal kommune.

Prosjektet består av en styringsgruppe, som jobber sammen om målsettinger og tiltak for prosjektet. I praksis er mye av arbeidet overlatt prosjektleder. I styringsgruppa sitter:

Ordfører – Marnardal kommune, leder av styringsgruppa

Ordfører – Audnedal kommune

Ordfører - Åseral kommune

Teknisk sjef – Audnedal kommune

Folkehelsekoordinator – Åseral kommune

Ungdomsarbeider – Marnardal kommune

Representant fra Vest – Agder fylkeskommune

Representant fra Statens Vegvesen

Representant fra Trygg trafikk

Representant fra politi – Lensmann Marnardal og Audnedal

Prosjektleder
 

Arbeidsmåte og type tiltak

Helt nødvendig er det å komme ut til folk, treffe folk der det skjer noe, enten det er forskjellige arrangementer, eller bare møter og lignende.

I den forbindelse er det også viktig å kunne komme ut gjennom media for å få fokus på arbeidet. Man må ta i bruk flere måter for kommunikasjon for å "vekke" folk og oppnå fokus på emnet. Målet er å informere, altså øke kunnskap på trafikksikkerhet. Mange mener de vet det som behøves på dette området. Etter seks års arbeid er det tydelig at mange får seg en aha opplevelse. Men det skal likevel ikke være en rettet pekefinger, men mer informativt slik at tilhørerne selv må danne seg en mening. Mange tror det er barn og unge som bør være målgruppe for slikt arbeid. Men hvor kommer holdningene fra? Er det noe de tilegner seg selv? Lite sannsynlig. Som oftest er det i hjemmet holdningene vekkes, og derfor har voksne vært hovedmålgruppen. Men man skal for all del ikke glemme de unge, og prosjektet er selvsagt innom skoler og ungdomsklubber med temaet. Fra 2009 endret imidlertid prosjektet fokuset på målgruppe, og ungdommer ble likestilt med voksne. Dette kom av utfordringen man hadde i forhold til ungdommens atferd i trafikken den gang. Dett har vist seg å være veldig bra – ikke minst for prosjektet sin del, som i enda større grad favner om hele befolkningen i kommunene.

Det nyeste rettet mot ungdom er et eget ungdomsprosjekt, som kan leses i eget vedlegg.

Prosjektet startet opp høsten 2005. Og det skjer mye når det gjelder et slikt emne: nullvisjonskursing, stands, trafikkdager, fagdager, førstehjelp, arrangementer for både voksne og unge, fokus på – og salg av refleksprodukter gjennom prosjektet.

 

Hva er så alt dette?

• Nullvisjonskursing er et kurs på ca en time som omhandler nullvisjonens grunnpilar; bilbeltebruk, fart, rus, konsekvenser og tåleevne til et menneske. Her får man innsikt i ting som de fleste ikke vet alt om. Dette er en powerpoint presentasjon som viser informativt hva trafikken kan gjøre av skade, og hvor viktig det er å bruke sikkerhetsutstyret i bilen. Her er det også muligheter for at ambulansetjenesten står klar til å kompensere med informasjon om opptreden på skadested og førstehjelp.

• På stands har vi med materiell som viser konkrete følger i trafikken, bla. Vekter som viser din vekt i ulike hastigheter. Det vil ikke være den vekten du har på badet hjemme. Ved en bråstopp kan en mann veie opptil flere tonn....er det noen som klarer å holde seg fast i rattet uten beltet på da?

• Trafikkdager kan være rettet mot skoler, enten det er sykkeldag med kunnskapsløype, ferdighet, førstehjelp, sikkerhet på sykkel (utstyr som refleks, lys, hjelm), bråstoppen, bråstopp i 70, veltepetter er utstyr som kan brukes.

• Arrangementer med bråstopp, bråstopp i 70, veltepetter kan kombineres med mye, for eksempel nullvisjonskursing eller konserter, festivaler og lignende. Bråstopp er en anordning som viser hvor viktig det er med bilbelte, og eies av statens vegvesen. Man sitter i en stol med bilbelte på seg. Denne stolen er på en henger med motor som drar stolen opp skrå vinkel for så at man kobler løs stolen. Da vil stolen med personen i skli fritt ned til kanten hvor den bråstopper i 10 km/t. Dette tilsvarer at du kjører i 30 km/t og frontkolliderer. Her får mange seg en overraskelse av hvor hard den bråstoppen egentlig er. Veltepetter er en bil som henger i en elektrisk motor på en tilhenger. Bilens motor er tatt ut. Inne i bilen er den som vanlig, og personer kan sette seg inn i setene, feste beltene, og bli svirret rundt av ansvarshavende som da bruker den elektriske motoren til å velte rundt bilen.

• I disse dager er det fokus på refleks. Ikke så rart når man vet at en slik billig investering kan redde liv i trafikken. Her er det like viktig om man er voksen eller barn, men dessverre tror mange at det ikke er nødvendig for voksne å bruke refleks. Man ser ikke voksne personer bedre i mørket.... Og nå ser det ut til at det også blir påbudt med refleksvest liggende i bil. Dette for å sikre seg selv dersom man må ut av bilen på et skadested, ved punktering eller motorstopp. Prosjektet vil derfor holde refleksdemonstrasjoner.

• Prosjektet har også promillebriller som brukes i forbindelse med en løype man skal gå, og eventuelt utføre enkle oppgaver. Med promillebrillene blir enkle oppgaver plutselig noe vanskeligere. Dette er en fin måte å konkretisere hvor dårlige trafikanter man er i ruspåvirket tilstand
 

FAKTA:

  • Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørke med 85 prosent
  • 35 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket
  • Bare 5 prosent av fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker refleks
  • 1000 fotgjengere skades i trafikken hvert år, og 45-50 av disse mister livet
  • I vårt fylke bruker 7% refleks, dermed er vi det dårligste fylket i landet til å bruke refleks
  • Med refleks på deg vil bilisten se deg på 150 meters avstand og ha minimum 10 sekunder på å reagere. Uten refleks oppdager ikke bilisten deg før avstanden er 25 meter, og da har han 2 sekunder på å reagere

Dette viser hvorfor prosjektet ønsker at folk bruker refleks. Derfor selger prosjektet billige reflekseffekter som vester, bandolær, slapwraps, band med borrelås, fleeceskjerf med refleks, forskjellige små bamser og baller i refleks til å feste på jakke sekken etc. I tillegg fåes andre produkter kjøpt rimelig; nødhammer til bil, førstehjelpsveske og sykkelhjelm.


Visste du at: 

• Å kjøre uten å ha sovet de siste 20 timene tilsvarer 1,0 i promille

• Å falle forover fra et bord uten å ta seg for tilsvarer en frontkollisjon i 30 km/t

• Å falle fra 10 meteren i et basseng uten vann tilsvarer en frontkollisjon i 70 km/t

• Å falle fra 5. Etasje i en bygning tilsvarer en frontkollisjon i 80 km/t

• Om du dobler hastigheten, kan du x vekten din med 4

• Mopedførere får lik utvikling i egenvekt som bilførere, men de har ikke stål rundt seg som beskyttelse

• Blir man som fotgjenger påkjørt i 30 km/t har man 90% sjanse for å klare seg. Dersom hastigheten er 50 km/t har man under 20%sjanse for å klare seg

• Dersom du kjører i 70 km/t og plutselig må bremse for en fotgjenger, stanser du ikke før 43 meter på tørr barmark. Ved å kjøre i 80 km/t og det samme skjer, vil du ha en hastighet på 45 km/t etter 43 meter.

• De alvorligste ulykkene skjer når det er gode kjøreforhold, altså opphold, fint vær. Noe å tenke på når du er på bilferie om sommeren

• Men at tiden som nærmer seg er det flest småuhell, nærmere bestemt lillejulaften.....så kjør forsiktig nå i julestria....hastverk er lastverk.

Prosjektet hadde en ramme på tre år fra høsten 2005 – høsten 2008. Det ble videreført tre nye år, og det arbeides nå med å videreføre prosjektet ut 2013. Fylkeskommunen har klarert fra sin side at prosjektet videreføres. Forhåpentligvis ønsker også kommunene å videreføre arbeidet. Det arbeides med å legge frem sak på dette for kommunestyret i alle tre kommunene.

Bjørn Ivar Birkeland,

Prosjektleder Nullvisjonen